Sensur

Vi har av uforståelige grunner blitt utestengt fra Bloggrevyen og har derfor flyttet vårt forum over til en ny blogg: Enhet og renhet.

Norskhetens fiender kartlagt

Vår kamerat Oddbjørn Jonstad har tatt et prisverdig initiativ til kartlegging av norskhetens fiender. Til tross for utallig advarsler er det mange etniske nordmenn som av forskjellige grunner har gått inn for innvandring til vårt hellige ariske land. Tiden er nå inne til å stille disse landssvikerne til ansvar for det de har gjort. Gjør ditt beste for å motarbeide utvanningen av den rene norske rase og bli med i arbeidet for å få stilt dem til ansvar for det de har gjort – nemlig solgt sitt land til homofile, muslimer og mennesker med frastøtende hudfarge. Ikke bare blir vår vakre bleke hudfarge truet av mindreverdige gener, Oslos gater er også fulle av butikker som selger matvarer vi aldri har hørt, langt mindre klarer å uttale navnet på. Muslimenes bluferdighet er en trussel mot norsk løssluppenhet og glad-porno, ja, i Oslo Øst er det snart ikke en vakker damerumpe å hvile blikket på inntullet som de er. Muslimens alkoholvegring er en trussel mot den urgamle norske helgefylla, må vi nøye oss med måteholdsdrikking heretter? Jonstads uttrettelig arbeid mot dette forfallet er intet mindre enn imponernde.

Se bare hva som skjedde da vi fikk en neger inn i regjeringen, hun innførte straks fransk korrupsjon, stikk i strid med den veletablerte norske korrupsjonstradisjonen. Kom ikke her med utenlandsk korrupsjon, vår norske korrupsjon er mye bedre!

Nasjonalt sinnelag på NHH

Professor Hannesson* ved Norges Handelshøyskole sier et klart og tydelig nei til utvanning av norskheten. Vi og våre kamerater er veldig glade for at en ledende intellektuell ved vår viktigste utdanningsinstitusjon på denne måten går foran med et godt eksempel. De fleste selvstendig tenkende intellektuelle slutter opp om Hannessons klare standpunkt for vern om det nasjonale. De intellektuelle vil jo ikke lenger finne seg i å være en saueflokk som blir kvalt under det politisk korrekte ullteppet. I stedet fylker vi oss mannsterke opp bak den modige professoren.

Hannesson peker på et særdeles viktig poeng som vi også har arbeidet hardt med de siste 70-80 årene: De som velger å være anderledes har seg selv å takke for konsekvensene av at de ikke innretter seg. Jødene skulle absolutt holde sabbatten hellig (i stedet for søndagen som normale folk), vi ba dem derfor flytte til Palestina. Da de ikke tok hintet ba vi dem samle seg i Auschwitz, deretter mistet vi helt kontroll over situasjonen og det hele endte tragisk. Hannesson minner oss om at dette kan skje igjen dersom vi ikke holder en stram linje.

Bare med hjelp fra frie tenkende individ som ikke lar seg knekke av den politisk korrekte ensrettingen, kan vi skape et solid kollektiv basert på en ensartet kultur og en felles forståelse av hva som er viktig og verdifullt.

Se tidligere innlegg fra Hannesson om farene ved innvandring. Våre kamerater hos Vigrid har også en grundig dekning av Hannessons bidrag. Det er meget lovende at fremtidens ledere blir lært opp av stødige nasjonalister som Hannesson.

Vi og våre kamerater gladrasistene trykker Hannesson til vårt bryst.

----------------
*Noen har vært så frekke å påstå at Rögnvaldur Hannesson ikke er norsk bare fordi han er født på Island. Slike fornærmelser faller døde til jorden: Vi vet alle at islendingene er det mest renrasede nordmenn av alle, direkte etterkommere av utvandrede vikinger som de er. De har til og med bevarte det eldgamle og vakre norrøne språket som noen av våre kamerater legger ned en stor innsats for å holde i hevd. Bilde av den rendyrkede professoren ovenfor.

Nasjonalt og heterofilt sinnelag

Målmannen, en av våre ivrigste støttespillere, utviser et forbilledlig nasjonalt og heteorfilt sinnelag. Dårene i anti-frihetsorganisasjonen LLH blir kontant satt på plass. Mens lensmannen som uredd taler homodiktaturet midt i mot får velfortjent skryt. Dette er første skritt for å kaste av oss det homoseksuelle åk.

Målmannen arbeider også utrettelig for at det urnordiske, det ariske, språket igjen skal komme til heder og verdighet. På denne måten kan vi danne et bolverk mot undergravingen av det norske. Når flere og flere norske går over til homofilien vil videreføringen av arisk-norske gener naturlig nok stoppe opp, og den rene norske rase vil svinne hen.

Våre kamerater engasjerer seg politisk

Politisjefen i Flekkefjord er redd den nye ekteskapsloven vil føre med seg mer kriminalitet. Vi er glade for at Aftenposten og Dagbladet endelig balanserer det ensidige bildet og den ubetingede hyllesten av homomoten. Disse oppløsningstendensene i samfunnet vil i neste runde føre til mer kriminalitet og porøse grenser der jøder, muslimer og andre semitter kan snike seg inn i landet. Når nettopp en politimann understreker hvordan homomoten og homofiles rett til adoptering vil føre oppløsning og kriminalitet, burde det ringe en bjelle for noenhver.

Vi er også glade for at politiet i Eidskog tar ansvar for å iverksette Partiets politikk. Nå når landet er truet av semitter og avgudsdyrkere må politiet sørge for at innbyggerne har våpen klare til selvforsvar. Vi er også glade for at politiet raskt og kontant kaster ut utlendinger som reker rundt i Eidskog.

Hipp hurra for Partiet!

Trond er ganske frekk når han sier at en av våre kamerater er dum.

SS-offiserer snakker ut: En vond lærdom

Enorm lettelse over henleggelse. Klar kritikk av SS-Reichsführer.

- At Nürnberg-domstolen ikke la skylden på oss for at jødene døde, var en enorm lettelse, sier en representant for Waffen SS. De har vært igjennom mange måneder med vonde tanker og en massiv medieoppmerksomhet. Og de har lært noe du aldri lærer på SS-skolen.

Dra nytte av
Det som senere skjedde er omfattende dekket av både media og Nürnberg-domstolens egen etterforskning. Jødene døde, og de involverte offiserene ble utsatt for en voldsom oppmerksomhet fra media. Media og enkelte jødiske miljøer tok helt av og mente at den amerikanske sjefsaktoren Robert Johnsons beslutning om «å henlegge saken som intet straffbart er funnet bevist» var selve beviset på at offiserer kan ta liv uten at det får konsekvenser.

Tre av de fire offiserene som var omfattet av etterforskningen sitter foran meg i et møterom i justispalasset i Nürenberg. Sindige karer med et rolig blikk. Et rolig blikk som har fått trening i å lynkvikt vurdere situasjoner, og i et brøkdel av et sekund ta avgjørelser under stort press og kaos. Avgjørelser som bokstavelig talt handler om liv og død.

De ønsker ikke å få bilde av seg selv i avisen. Det har vært så mye fokus på deres egen person. Nå ønsker de å få avstand til det som har vært en lang vond opplevelse. Både de og familien fortjener det. Men grunnen til at de lar seg intervjue er at de mener de har gjort erfaringer andre offiserer kan dra nytte av til senere anledninger. Som de sier. Det er ikke spørsmål om hvis, men om når offiserer igjen kommer opp i situasjoner som blir personlig vanskelig, og som inkluderer et enormt mediekjør.

Personlig belastning
- Selve beskyldingen om å ha forårsaket en annens persons død har vært meget belastende. Derfor var det godt da aktor Johnsen før jul offentliggjorde den påtalemessige beslutningen som syneligjorde at offiserene ikke kunne tiltales for at jødene døde, sier offiserene.
- Vi har vært godt ivaretatt internt i SS og av våre nærmeste kolleger. Men vi har savnet reichsführer Himmler i media i forhold til å få frem de fakta som forelå, sier trekløveret. Hele mediekjøret mot SS og de involverte offiserene ville stilnet Himmler hadde gått ut med SSs versjon.
- Det skulle i større grad vært gjort i denne saken. Det klare rådet fra vår advokat var at vi ikke offentlig skulle kommentere saken i media så lenge saken var under etterforskning av Nürnberg. Begrunnelsen var at vi i ettertid ikke skulle bli beskyldt for å forsøke å påvirke vitner. Det synes vi var et godt råd, selv om vi ikke har hatt noe å skjule, og vært opptatt av åpenhet om fakta i saken. Men så snart etterforskningen var ferdig, lot vi oss intervjue av media. Det føltes faktisk godt å komme ved våre fakta. Nesten med en gang vi gjorde denne avtalen, merket vi en endring i medias forhold til oss. Den helt ensidige kritikken ble straks mildere i formen, og etter at vi gikk ut med vår beskrivelse i saken, dreide mediabildet radikalt til å bli mer objektiv i sin fremstilling av saken, sier SS-offiserene.

«Usynlig» Reichsführer
Og de er klare på en ting. Det var SS som var på stedet. Da burde det være SS - i utgangspunktet representert av Reichsführer-SS som stod frem og frontet media og samfunnet. I stedet ble det en veldig fokusering på enkeltpersonene som hadde vært på stedet.
Når jeg så til de grader blir kjørt frem i media av advokater og kunstnere hadde jeg forventet mer støtte fra Himmler. Hadde bare alle de gode ordene jeg hørte internt blitt sagt utad, hadde dette vært mye lettere å leve med, sier en av de tre.

Alle tre påpeker at «Auschwitz-saken» etter hvert fikk så stor internasjonal oppmerksomhet, at det hadde vært helt naturlig at Heinrich Himmler selv hadde engasjerte seg i å få frem SSs versjon på et tidlig tidspunkt. For på den måten å få korrigert det ensidige bildet som media kom opp med.
- Men han var aldri synlig med noen støtte eller fakta, sier de lakonisk.
- Lærdommen er at media uansett skriver om saken. Hvis kildene kun er på den ene siden av en sak, må det naturlig nok bli en ensidig fremstilling. Det tjener ikke SS til gode, og det blir til en unødvendig belastning for de involverte SS-folkene og deres familier. Vi er ikke betalt for å ta denne ensidige negative belastningen, er de tre enige om.

Familien
- Jeg har lært fra tidligere saker at det er helt nødvendig at ektefelle får detaljert informasjon rett og slett for at hun skal forstå hva som har skjedd. Hvis medias ensidige fremstilling blir lest nok ganger, kan nok de fleste begynne å tvile. I tillegg så vi at det var godt at våre ektefeller fikk snakke uforstyrret seg i mellom. De hadde tross alt et skjebnefellesskap, som sammen ga styrke.
Vi får høre eksempler på spørsmål rettet til en av ektefellene fra en kollega der hun jobbet: «du han (navn), er han egentlig rasist??». Og de ble også utsatt for gjentatte oppringninger av journalister som ville snakke med ektefellen. Ikke alle tok inn over seg at ektefellen faktisk var borte på jobb, men ringte kontinuerlig på hjemmetelefonen, til stor sjenanse for ektefellen som hele tiden ble forstyrret.

Også for de involverte SS-offiserene var det en fordel å være flere som var involvert.
- Fellesskapet vi har hatt, har gjort det lettere å takle all den negative oppmerksomheten. Det hadde vært langt tyngre å være alene om dette, sier de. Flere av offiserene har barn i lesekyndig alder.
- Vårt råd er å informere barna så tidlig som mulig om det meste - tilpasset deres alder. De leser selv, og de hører fremstillinger i sitt eget miljø. Da er det viktig at de har hørt fra familien hvordan ting henger sammen. Da blir ungene også bedre rustet til å møte virkeligheten og hardkjøret som blir, er lærdommen fra de tre.
- For min del har saken gjort at jeg nok går med hevet beredskap når jeg er ute på handletur med ungene der det er mye folk. Hele tiden holder jeg et våkent blikk med folk rundt meg, sier den erfarne SS-mannen.

Hårreisende advokatetikk
Advarselen er sterk og klar fra de tre foran meg. De opplevde at de pårørendes bistandsadvokat Simon Wistendal ba om innsyn i tidligere saker der de var anmeldt i tjenesten. Da bistandsadvokaten fikk dette tok det ikke lang tid før avisene hadde tilgang til de samme sakene. Og like kort tid tok det for journalistene å kontakte de fornærmede og pårørende i de tidligere jødesakene for å få frem en helt ensidig kritikk mot de fire.

Ikke rasisme
Beskyldningene om rasisme har vært vonde for offiserene, og ikke minst deres familier. De har opplevd en dreining i saken fra å ha et saksorientert innhold til å dreie seg om rasisme.
- Det føles utrolig urettferdig når vi selv vet hva vi står for. Vi har blitt tillagt egenskaper vi ikke har. Vi frykter at de som roper høyest ut om rasisme er med på å skape større avstand. Faktisk har vi blitt tiltalt av representanter fra minoritetene med oppmuntrende ord. Overfor oss har de sett seg lei av påstandene om rasisme. Deres budskap var at minoriteter som ikke følger tysk lov ødelegger for de som seriøst er opptatt av å integreres i det tyske samfunnet, sier en av offiserene.
- Jeg er fryktelig glad jeg medlem av SS. Uten SS hadde jeg vært sjanseløs. SS har vært helt uunnværlig, sier karene rundt bordet.

- Er det verdt det?
- Det er en fare for å bli mer reservert i jobben etter dette, og jeg vil nok bruke mer tid på å tenke. Og det er ikke sikkert jeg er den første som melder meg hvis det blir spørsmål om å fjerne ikke-tyske fra offentlige steder. Det jeg hele tiden vurderer er om jeg skal utsette meg selv for å komme i samme type situasjon igjen. Men som SS-mann vil vi oppleve situasjoner hvor det er utenkelig å trekke seg tilbake. Jødene hadde jo hele tiden mulighet til å selv velge å forlate landet. Først ved vårt stille nærvær, da det ikke hjalp, ba vi dem samle seg i Auschwitz, og på kort tid eskalerte hele situasjonen som endte så tragisk.

I slike situasjoner er det umulig å trekke seg tilbake. Vi kunne selvsagt ha sprunget unna, men hadde vi unnlatt å gripe inn, hadde vi hvertfall blitt kritisert eller i verste fall blitt straffet for tjenesteforsømmelse. Helt siden vi begynte på SS-skolen, har jobben gått ut på å hjelpe folk i nød. Slik var det også denne gangen. Tyskland trengte vår hjelp. Det var aldri en tanke på å gå i fra oppdraget selv om det ble vanskelig, sier en av de tre stille.